Utfordring!

Jeg har fått en bloggutfordring av ingen ringere enn Cecilie!Regler: 1: Skriv 10 ting om deg selv.2: Legg ut ett bilde som er et av dine beste minner og fortell om det.3: Legg ut ett bilde du ikke liker og ett du liker.4: Så utfordrer du 5 til

1. For tiden leser jeg til eksamen. Dette innebærer at jeg har blitt ganske så usosial, og her om dagen tok jeg meg selv i å snakke med meg selv. Jeg har begynt å tenke høyt. Ja, så da vet du det.

2. Jeg har en ting imot taklys. Jeg klarer ikke taklys i små rom som skal være koselige. I stua, kjøkkenet, på rommet- det går bare ikke. Jeg slår de av. Ikke spør meg hvorfor.

3. Før jeg fikk regulering hadde jeg et overbitt på 12.mm.

4. Jeg har 6. i naturfag og geografi og 5. i kjemi. Noe jeg er meget stolt av.

5. Jeg kan ikke stå på ski. Jeg er farlig i slalombakken. En blir det når en ikke kan bremse og svinge...

6. Jeg sendte en seriøs søknad om å få spille Cho Chang i Harry Potter-filmene. Jeg var veldig seriøs, du skjønner, hun kysser ham i bøkene. Jeg fikk svar... Vel, jeg er ikke Cho Chang, er jeg vel!!??!?

7. Jeg har aldri farget håret mitt.

8. Jula er den beste årstiden :) haha!

9. Jeg begynner å grine av filmer og lever meg veldig lett inn i forskjellige situasjoner.

10. Jeg er veldig glad i "Friends", og siterer gjerne denne fantastiske serien ved enhver anledning!

Dette bildet er et av mine beste minner som jeg har som fotografi på datan. Det er Kari og meg uttafor platebaren i førjulstida i fjor. Et herlig minne av en litt for kald iskaffe, soundtrack til "tre nøtter til Askepott" på høytalerne, tepper, god stemning og min beste venninne. Det kan ikke bli bedre!

Jeg liker ikke dette bildet, det får meg til å savne nyttårsaften 08/09. Her er Cecilie og Maria avbildet med vår flotte kalkun, Vibecke!

Jeg liker dette bildet. Det sier seg selv :) Bunad, gode venner, GOD STEMNING!

Nå skal jeg utfordre 5 andre, og da velger jeg å utfordre:

Mari

Tarja

Kari

Heidi

Else

Hva gjør du?;

Når du har vært på skolen fra klokka 09.00, har tungt og flittig kommet deg gjennom et flertalls pensum-sider og klokka begynner endelig å nærme seg 18.00 da du skal ta bussen til byen for å se en pensum-relatert kino om konsentrasjonsleire i Nord-Korea. Du har satt deg i kino-setet, innstilt på en-og-en-halv times tungt film-materiale, før du kan komme deg hjem til fred og ro. Fem minutter uti filmen sovner den fremmede mannen ved siden av deg. Og han er en av dem som snorker. Skal du vekke ham? Nei, det tør du ikke, for du har nemlig hørt at en ikke skal vekke folk som sover. Så du fortsetter å se filmen, med en finger i det ene øret som er vendt mot ham, og passer på en gang iblandt å flytte på deg så de andre i kinosalen ser at det ikke er deg som snorker. Må si du føler deg veldig stolt etterpå.

Jeg har fått en BLOGG-UTFORDRING fra min kjære Cecilie :) Oppdatering følger ;)

I det siste har jeg tenkt en del på hvordan jeg vil leve livet mitt. Hvordan jeg har lyst til å være og hvordan jeg vil at folk skal oppfatte meg.

Jeg har tenkt på hvordan jeg kommer til å leve i Afrika, tenkt på hva slags misjonær/bistandsarbeider jeg har lyst til å være.

Jeg har tenkt på hvordan jeg vil møte hverdagen min, enten det er her i Norge eller i Kongo.

Og jeg har funnet utav det.

Det var noe min kjære Maria sa til meg en gang, som bare har sett seg fast i hjerterota mi, og grodd seg dypere og dypere.

Jeg vil bli husket som hun som alltid hadde plass til én til.

"Noen fortalte en gang at det finnes tre typer misjonærer:

1. De flinke, som gjør store ting, og som mange blir imponert av.

2. De som ikke får det helt til, og som man synes litt synd på.

3. De som er glade i oss. Og det er de vi husker."

Happiness - The Fray

Happiness is just outside my window

Would it crash blowing 80-miles an hour?

Or is happiness a little more like knocking

On your door, and you just let it in?

Happiness feels a lot like sorrow

Let it be, you can’t make it come or go

But you are gone- not for good but for now

Gone for now feels a lot like gone for good

Happiness is a firecracker sitting on my headboard

Happiness was never mine to hold

Careful child, light the fuse and get away‘

Cause happiness throws a shower of sparks

Happiness damn near destroys you

Breaks your faith to pieces on the floor

So you tell yourself, that’s enough for now

Happiness has a violent roar

Happiness is like the old man told me

Look for it, and you’ll never find it all

But let it go, live your life and leave it

Then one day, you'll wake up and she’ll be home.

I dag er en fin dag. Denne dagen har jeg og Mari hatt alene i leiligheten vår, den begynnte med en fantastisk frokost med egg, melk, avokado, kaffi og alt annet godt en kan tenke seg, deretter kom det noen herlige sløve-timer foran tv'n, ennå iført natt-kjoler og bh-fri. Smilefjes.
Så har vi handlet inn til kvelden som ska bli like bra, om ikke bedre, hvor vi skal lage taco og be hen Christer (Maris kjære), vi har hatt en fin tur i skogen vår, ( vi har faktisk en fantastisk leke-skog bare et stenkast, bokstavelig talt, fra leiligheten vår), oppdaget postkassen vår, styrt med søppelkassene, jeg har lastet opp I-Tunes igjen, og koser meg i dette øyeblikk med mitt ny-innkjøpte Kings of Leon- album :)

Og nå, etter å ha sittet her i sofaen alene, med dataen på fanget, har jeg funnet ut at jeg har det overmåte bra. Jeg har ubeskrivelige gode venner, venner som ser meg og som jeg kan snakke om alt med. Venner som trenger at jeg er der for dem, og som samtidig ikke skjuler at de vil være her for meg også alle de gangene jeg trenger det. Jeg er utolig heldig som trives så bra som jeg gjør i leiligheten min, med to herlige jenter som jeg setter veldig stor pris på. Vi koser oss her. Punktum.

Uka før skolen skulle begynne fikk jeg svineinfluensa. Det var noen lange dager som gikk vekk med mye soving og lesing, og samtidig fikk jeg tid til å ligge der, hjemme i sofaen vår i Sandvadheia, og tenke og fundere over fremtiden min og året som kommer. Og jeg tok meg selv i å grue meg til å begynne med studiet. Interkulturell Forståelse er et fag som går ut på å sette seg inn i fattigdom, misjon og bistands-arbeid. Dette, mine kjære venner, er det jeg ser for meg at kommet til å bli min fremtid. Jeg vil at det skal være det. Jeg vil til Afrika og hjelpe til. Jeg kan ikke tenke meg å holde på med noe annet. Nettop derfor fikk jeg en liten panikkfølelse når jeg lå hjemme på sofaen. Jeg var rett og slett livredd for at jeg ikke kom til å trives med studiet i det hele tatt. Hva skulle jeg da gjøre? Studiet handler om min fremtidige fremtid, men hva hvis jeg ikke liker det?? I tillegg hadde jeg ikke hørt noe fra noen av de butikkene jeg har søkt jobb hos, og når en da har tid til å fundere over dette, ser plutselig ikke fremtiden så veldig lys ut. Men...

...det ordner seg. Det bare vet jeg at det gjør. Jobb-situasjonen er lagt i Herrens hender, så det trenger jeg ikke lenger å bekymre meg for. Gud er så sinnsykt god. Så lenge Gud er med meg så ordner ting seg. Jeg overlever alltid. Ja, økonomien kan være seig, studiet kan gå tridt, og vennskap kan vakle, men Han er alltid god mot meg. Hos Han er jeg trygg, og det er her jeg vil være. Når jeg tenker tilbake i tid, er det ofte lettest å huske de vonde og vanskelige tinga som har hendt. Men på en eller annen merkelig måte, uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så har det alikevel kommet noe godt utav det, og ting har alltid ordnet seg. Jeg liker å kalle det Gudfeldigheter, og de er fine å ha med i hverdagen :)

Gladnyhet. Jeg liker IFO. Faga er spennende, og jeg trives veldig. Jeg er kommet i en klasse på 8-9 stk, vi har gode lærere og veldig greie skoledager. Jeg liker det. Halleluja. Amen. Praise. Og jeg lengter mer og mer etter å kunne bidra og hjelpe til i en verden som trenger det. ( I tillegg er jeg kommet over et par bra mannfolk, som jeg gleder meg til å bli kjent med. Potensielle ektemenn? Tiden vil vise. Ikke si det til noen )

Jeg tenker veldig mye på dere, mommo og moffa, dere er to av verdens herligste mennesker, og jeg er så uendelig glad i dere. Jeg gleder meg veldig til neste gang vi sees, plutselig så kommer jeg på besøk hjem til Grimstad :) Og bare så det er sagt, mommo; du er stein-tøff som er blitt medlem av facebook, og sinnsykt flink er du blitt. Kommenterer og hele pakka. Det er ikke verst!

Alt i alt så har jeg det bra. Velsig bra.

Gudfeldighet.